- er en inkluderende lesesirkel som legger opp tynne og (såkalt) smale bøker, og hvis bøkene er tykke, leser vi deler av dem. Vi leser romaner, noveller, poesi og essay.
Alle som har lest boken vi er blitt enig om er velkommen til å samtale rundt den. Kom da vel! …iallfall hvis du er (skjønn!) litteraturinteressert, entusiastisk, noenlunde vennlig innstilt og ikke minst tolerant i forhold til ulike anskuelser på den teksten som diskuteres.
Følg med på bloggen:
Marianne Johansen studerer kvinneroller i Pondus-juleheftet. Beate og Camilla representerer det seriøse og ansvarlige elementet i et univers av tullete gutte-menn, men de eldre damene (Else og kamferdrops-sneball-pensjonist-dama) som er hinsides livsfasen viet oppdragelse av mannfolk og unger er frie til å frike ut så mye de vil. Vi har noe å se frem til, jenter.
Jeg pleier ikke å kjøpe julehefter/tegneserier. Jula er ikke så viktig for meg. Den bare er der. Noe du må gjennom, akkurat som vinteren. Jeg kan huske så vidt at vi hadde noen av de gamle traverne som Knoll og Tott i huset i min barndom, men allerede da skjønte jeg ikkeno av dem, vi var en moderne familie med mamma, pappa og to barn, ingen gamle kapteiner med pipe og bart som skulle sove middag og ikke hadde vi tilgang til dynamitt for å vekke gamlingene opp fra middagsluren. Det er egentlig bare navnene jeg "kan", ikke hva de handlet om, som Knoll og Tott, Finbeck og Fia, tilogmed Stomperud er litt fjern for meg. Men jeg kjøpte inn Stomperud i anledning Bokasylet og fordi jeg har begynt i ny jobb på Sørunsand og Stomperud kommer fra Sørum kommune, så jeg tenkte at her kan jeg slå to fluer i en smekk. Stomperud er jo ganske morsom med den gjentatte historien i variasjoner om konflikten mellom menig og befal, Stomperud som den evige menige, blir aldri ferdig med militæret, obersten og sjersjanten skal liksom kunne mer enn Stomperud, gir ordre som 91 ofte tar for bokstavelig eller som er umulige, befalet gidder ikke høre på hans motargumenter, så går det galt, men aldri så galt at ikke 91 lander på føttene, mens obersten og sjersjanten ender med å blamerer seg. I dette er det hyggelig identifikasjon med 91, de små mot de store hvor de små vinner små seire i hverdagen. Ellers fant vi ut at juletegneseriene ikke handlet så mye om jul, men mer om forberedelse til jul. Og vi blei sure over hvor mye det handla om damer som prøver å lure menna sine med ut på handletur medbrakt åpen lommebok. Der kjente ikke vi oss igjen. Særlig gikk det hardt utover Nemi som også kjører den historien i år. Vi syntes selvironien var for tynn til å redde Nemi fra total slakt pga dette. Finbeck og Fia er undskyld fordi serien er så gammel og så fint tegna og gir et tidsbilde av 1920(?)-åra. Jeg ser at Finbeck og Fia er fint tegna, men jeg mins jeg som barn syns de var veldig ekle, veldig overdrevne uttrykk og de tomme øynene. Men a Marte Svennerud da? Jo, henner liker vi, tårer triller lett med en så hjertgod fortelling. Vi drodla litt over godhet - å få uventa hjelp ved kopimaskinen kan ikke helt måle seg med å bli adoptert av a Marte, men likevel...? Små glimt av godhet det også. I moderne litteratur er det gjerne ikke de store tragediene, men små bagateller som setter sinnet og historien i sving. Kanskje er det ikke noe plot eller trad dramaturgi. Neste gang skal vi diskutere troll og basic plots. Gleder meg til det!
Fint resymé Svennefrua (tilfeldig?) Vi snakket også om Idioten av Dostojevskij og om Askeladden. Er det ikke sånn at alt skjærer seg for Idioten? At han går til grunne på grunn av sin godhet? Askeladden går det bra for selv om han starter med et dårlig utgangspunkt. Han deler med Trollkjærringa selv om han har lite. Der lærer vi at godhet betaler/lønner seg. Svenneruds korte og kontante avsluttende kommentar er blitt stående i litteraturhistorien. "Itte no knussel". Jeg hørte den historien først da jeg holdt skriveverksted for eldre. Det er helt opplagt at den historien har satt merker i sjela til folk. Ja vi ergret oss litt over Nemi…at hun var sånn stereotypt hunnkjønn. Jeg skjønner at hun skal være sammensatt i all sin svarthet, men jeg synes den stripa der Cyan og Nemi snakker om at det er for få kvinnelige superhelter, er dum. Stripa ender med at med at Nemi sier at hun vil være dama til Batman. Lettvint humor, synes nå jeg. Jeg har ikke fulgt med i Nemiserien, men er det sånn at serien har endret seg i årenes løp. Vi funderte litt på om den har tilpasset seg markedskreftene. Var hun tøffere før…nå synes jeg hun er blitt en Svart utgave av Bridget Jones
2 kommentarer:
Jeg pleier ikke å kjøpe julehefter/tegneserier. Jula er ikke så viktig for meg. Den bare er der. Noe du må gjennom, akkurat som vinteren. Jeg kan huske så vidt at vi hadde noen av de gamle traverne som Knoll og Tott i huset i min barndom, men allerede da skjønte jeg ikkeno av dem, vi var en moderne familie med mamma, pappa og to barn, ingen gamle kapteiner med pipe og bart som skulle sove middag og ikke hadde vi tilgang til dynamitt for å vekke gamlingene opp fra middagsluren. Det er egentlig bare navnene jeg "kan", ikke hva de handlet om, som Knoll og Tott, Finbeck og Fia, tilogmed Stomperud er litt fjern for meg. Men jeg kjøpte inn Stomperud i anledning Bokasylet og fordi jeg har begynt i ny jobb på Sørunsand og Stomperud kommer fra Sørum kommune, så jeg tenkte at her kan jeg slå to fluer i en smekk. Stomperud er jo ganske morsom med den gjentatte historien i variasjoner om konflikten mellom menig og befal, Stomperud som den evige menige, blir aldri ferdig med militæret, obersten og sjersjanten skal liksom kunne mer enn Stomperud, gir ordre som 91 ofte tar for bokstavelig eller som er umulige, befalet gidder ikke høre på hans motargumenter, så går det galt, men aldri så galt at ikke 91 lander på føttene, mens obersten og sjersjanten ender med å blamerer seg. I dette er det hyggelig identifikasjon med 91, de små mot de store hvor de små vinner små seire i hverdagen.
Ellers fant vi ut at juletegneseriene ikke handlet så mye om jul, men mer om forberedelse til jul. Og vi blei sure over hvor mye det handla om damer som prøver å lure menna sine med ut på handletur medbrakt åpen lommebok. Der kjente ikke vi oss igjen. Særlig gikk det hardt utover Nemi som også kjører den historien i år. Vi syntes selvironien var for tynn til å redde Nemi fra total slakt pga dette. Finbeck og Fia er undskyld fordi serien er så gammel og så fint tegna og gir et tidsbilde av 1920(?)-åra. Jeg ser at Finbeck og Fia er fint tegna, men jeg mins jeg som barn syns de var veldig ekle, veldig overdrevne uttrykk og de tomme øynene. Men a Marte Svennerud da? Jo, henner liker vi, tårer triller lett med en så hjertgod fortelling. Vi drodla litt over godhet - å få uventa hjelp ved kopimaskinen kan ikke helt måle seg med å bli adoptert av a Marte, men likevel...? Små glimt av godhet det også. I moderne litteratur er det gjerne ikke de store tragediene, men små bagateller som setter sinnet og historien i sving. Kanskje er det ikke noe plot eller trad dramaturgi. Neste gang skal vi diskutere troll og basic plots. Gleder meg til det!
Fint resymé Svennefrua (tilfeldig?) Vi snakket også om Idioten av Dostojevskij og om Askeladden. Er det ikke sånn at alt skjærer seg for Idioten? At han går til grunne på grunn av sin godhet? Askeladden går det bra for selv om han starter med et dårlig utgangspunkt. Han deler med Trollkjærringa selv om han har lite. Der lærer vi at godhet betaler/lønner seg.
Svenneruds korte og kontante avsluttende kommentar er blitt stående i litteraturhistorien. "Itte no knussel". Jeg hørte den historien først da jeg holdt skriveverksted for eldre. Det er helt opplagt at den historien har satt merker i sjela til folk.
Ja vi ergret oss litt over Nemi…at hun var sånn stereotypt hunnkjønn. Jeg skjønner at hun skal være sammensatt i all sin svarthet, men jeg synes den stripa der Cyan og Nemi snakker om at det er for få kvinnelige superhelter, er dum. Stripa ender med at med at Nemi sier at hun vil være dama til Batman. Lettvint humor, synes nå jeg. Jeg har ikke fulgt med i Nemiserien, men er det sånn at serien har endret seg i årenes løp. Vi funderte litt på om den har tilpasset seg markedskreftene. Var hun tøffere før…nå synes jeg hun er blitt en Svart utgave av Bridget Jones
Legg inn en kommentar