Vi diskuterte…snakket og lyttet…(etter beste evne). Kort sagt vi var inspirerte og imponerte over essayene til både Montaigne og Inger Christensen. Det morsomste var da Nina kom på at vi skulle diskutere essayet ”Om lukter” før vi leste det. Så vi assosierte rundt lukt en times tid, før vi leste essayet høyt, men der overrasket jommen Montaignemannen oss. Vi hadde (rimeligvis?) ikke tenkt på hvilke lukter som kan sette seg i barten: ”Bartene røper mitt siste oppholdssted. Ungdomstidens tette omfavnelser, de saftige, glupske og sugende kyss, klebet seg den gang til dem og ble hengende ved i timevis.” (Montaigne Essays første bok s. 433). Jeg siter Montaigne som igjen siterer Plautus ”Kvinnen lukter godt når lukten ikke kjennes” (Montaigne Essays første bok s. 431) Se man det sann (udr tgn. anm.). (Plump. anm: Ikke rart vi raker oss så vi ligner ei ribba høne). Montaigne (går heretter under bokstaven M) tilfører ”Om hennes handlinger sier vi også at de luker best når de er mest umerkelige og stillferdige.” No comment fra undertegnede.
Følgende sitat er fra M som igjen siterer Horats (Epoder 12.4.6.): ”For jeg har skarpere teft å lukte nesepolypp eller ”bukk” under hårete armer enn støvet hvor svinet har gjemt seg” Fantastisk…sier nå væffal undertegnede.
Man kan glede seg over litt kvinneforakt fra disse folka..det holder vann så lenge det er gjort med humor og snert. Ikke til å misforstå. (Avsporing fra undertegnede: Verre er det med Ringes Kvinneskulpturpark…det er bare humørløst, anakronistisk og skrekkelig trist.)
Inger Christensen er et kapittel for seg. Vi leste essayet ”Sandhetens skygge” og ble såpass gira at vi skal lese henne til høsten også. ”Alfabet”. Etter som jeg skjønner gir hun seg selv begrensinger for så å utfolde seg innenfor gitte rammer. Hennes essay som tok sitt utgangspunkt i bildet av William Blake ´Newton´ var en ny innfallsvinkel til hvordan man kan møte billedkunst. Boka ”Hemmelighetdstilstanden” kan man bestille på Norli i universitetsgata. Og etter man har kjøpt bok(ene) kan man ringe undertegnede og spørre om hun vil spise is med dem på Tullinløkka.
På en måte var det en snerten avslutning, men jeg kom på noe mer: Vi snakket nemlig om hvor kommunikativ M var (i motsetning til Ole Robert Sundes essay…undertegnedes anm) Bitten anbefalte en bok av nestoren Nils Christie ”Små ord for store spørsmål” Den tror jeg man med fordel kan lese når man har fått dosen av ordene ”narrativ” & ”diskusj” (stavekontrollen i Word kikka på ordet, men hadde ikke bedre forslag) av folk i selskapslivet…eller når man sitter på brygga i solgangsbrisen og fyren sier det har foregått et paradigmeskifte. Da må man ty til Nils siste bok og boka om Hersketeknikker (som undertegnede kjøpte i en sjokkselger på Norli før jul).
Jeg avslutter med å sitere M: ”Det er en kunst å avslutte en fortelling når den er godt i gang. En god ridehest kjennes best på sin evne til å bråstanse”
Alt godt fra referent Jorunn Solli (korrekturleseren spiller dessverre til dans i kveld).
P.s Vi måtte flykte fra Asylet da det var for høylytt snakk der (nabobordet så jeg i forbifarten at var reservert til Frp.. Frp søke seg til asylet? Var det et utslag godmodig selvironi eller den lunefulle skjebnens ironi… Jeg bar spør i min naive superhet)
P.s. Kanskje de andre kommer med sin egen versjon av Bokasylets sommerfest. Hva med din tegning Nina?
