Vi var enige om å møtes torsdag 24. mai for å diskutere Fosse-bok.
Det er jo en av våre 'tynne bøker' så vi satte en åpen mulighet for å møtes før.
Noen av oss er ferdige mens visse andre (som f.eks stort sett sitter med nesa nedi ringer, veier og gater) ikke har fått lånt boka på biblå ennå engang....
Derfor foreslår jeg at vi møtes som først avtalt:
Asylet, torsdag 24. mai, kl. 19.00
8 kommentarer:
..og Nina! Du kan jo bare begynne på neste bok, du ;-)
Passer fint for meg den 24. Jeg har lånt Fosse på lydbok. Håper det er en god oppleser, for da kan jeg nyte det musiske og rytmiske ved tekstene hans.
Gleder meg til neste bok, men jeg skal heller friske opp på Fosse frem til møtet. Sees!
Gleder meg til asyltorsdag, men jeg har ikke lest boka enda. Planen er å høre den på cd-er før torsdag. Hvis det er noen som vil ha kopier cd-er, kontakt frua i levrebakken.
Sorry mates...Jeg fikser ikke å komme på torsdag. Er helt ferdig om dagen. Stuper i seng kl. 20 og da blir det litt sent å begynne på klokka 19 for meg denne gangen.
Beklager!
Skjønner deg godt, Tonje. Håper du kommer neste gang for å snakke om Drømfakulteten. Passer det med 21. juni på Asylet? Håper dere andre kommer så jeg slipper å sitte der å prate med meg selv på nynorsk (jeg kan jo bli tvangsinnlagt).
Må bare få si hva lesningen av "Morgon og kveld" gjorde med meg. Jo, jeg har ikke vært særlig begeistret for Fosse før. Det startet med at jeg så "Susanna" på fjernsynsteateret. Fikk han helt opp i halsen faktisk, og har vært mot Fosse siden det.
Nå skulle vi jo lese denne "Morgon og kveld" da. Først var jeg temmelig irritert. For en banal historie: en gammel mann som dør, vi får livet hans i revy i en miks av drøm og realitet(?). Suppe! Velvel, jeg måtte jo gjennom og det greide jeg. Men så hadde jeg litt tid før møtet vårt, så jeg begynte å lese den på nytt. Da viste jeg jo om den teite historien. Men da fant jeg meg plutselig nytende språket. Det var en deilig opplevelse! Når jeg tenker over det er det lenge siden jeg bare har nytt en bok. Jeg har som oftest en baktanke med å lese boka, at jeg må følge med, at det er noe jeg skal lære, vite om, bør ha lest, finne ut hvordan forfatteren har gjort det for å kunne skrive bedre selv en gang. Men så var det der: kun nytelsen ved å lese.
Legg inn en kommentar